I første del av Jakten på samskaping i kommunale rammer forteller jeg om ulike forsøk på samskaping og sosial innovasjon i norske lokalsamfunn. I andre del reflekterer jeg over hva jeg opplevde på reisene, samtidig som jeg setter mine egne tanker inn i faglige samtaler som foregår på feltet i norske og internasjonale fagmiljøer.
De stedene jeg besøker og rapporterer interessante forsøk på samskaping fra er Arendal, Asker, Grue, Svarstad (Larvik), Vålerenga, Ål i Hallingdal, Flesberg, Stavanger, Sandnes og Bodø. Ett av de temaene jeg reflekterer over etter reisene er om det er nødvendig å ha velutviklede systemer for samskaping, eller om det er like greit å bare gjøre det? Jeg grubler også litt over ulike former for styringslogikk, hvor jeg refererer flere internasjonale spor med støtte til tanker om at vi sannsynligvis må begynne å «tenke annerledes» hvis vi skal lykkes med å handle annerledes. I møter mellom aktører som hører hjemme i hver sine tradisjoner for hva som er «sunn fornuft», kan vi ikke styre på som vi pleier. Jeg skriver meg derfor gjennom et kapittel om ledelse hvor jeg tar sjansen på å hevde at klassisk ovenfra-og-ned ledelse knyttet til én leder eller en ledelse, kommer til kort i utfordringer knyttet til samskapende prosesser. I litteraturen (og delvis på reisene jeg selv rapporterer fra) finner jeg interessante utgaver av transparent teamledelse. Det er en ledelsesform det ser ut til å være klokt å praktisere i sosiale innovasjonsprosesser.
Litt ulikt heftet La oss gjøre det sammen – Håndbok i lokal samskapende sosial innovasjon som jeg var redaktør for, for noen år siden på oppdrag fra KS, er ikke Jakten på samskaping i kommunale rammer, en «oppskrift» på samme måte. Boka avsluttes riktignok med seks læringspunkter, men viktigere enn det (mener jeg selv) er at boka ga meg anledning til å referere faglig fra en læringsreise hvor jeg synes jeg fikk tak i de viktige tingene som hindrer og fremmer resultatoppnåelse i prosesser hvor kommuner, frivilligheten, næringsliv og sosiale entreprenører utfordrer seg selv og hverandre i jakten på sosial verdi i norske lokalsamfunn. Om leserne av boka oppnår samme innsikt skal jeg la stå usagt, men om så skjer, er gleden jeg erfarte ved å skrive boka doblet mange ganger.