Kort CV – Lars U. Kobro
Litt «prat» om hva jeg interesserer meg for, og litt om hva jeg kan.
Fakta først
Lars Ueland Kobro
Født 05.10.1961
Gift med min første kone, tre voksne barn og et stadig stigende antall barnebarn.
Bosatt i sydvendt hus med mose i plenen, langt sør i Larvik.
Statsviter, seniorforsker, fagbok- og publikasjonsforfatter, og midt-på-treet amatøralpinist og badmintonspiller.
Med sterk interesse for innovasjon
Jeg er en statsviter med spesiell interesse for komplekse sosiale endringsprosesser. Jeg er ikke så interessert i teknologi, i alle fall ikke der det oppfattes å være et mål i seg selv. Alle sosiale endringsprosesser handler om å gjøre ting bedre, og det er det altså vi mennesker som må gjøre – med eller uten teknologi (oftest med).
Vi går ofte frimodig i gang med å gjøre ting litt bedre, og da griper vi ofte til omorganisering. Så blir alt som det var, bare med nye navn på stillinger og avdelinger. Av og til våger vi oss ned i årsakene til at alt ikke fungerer som vi ønsker og planlegger for. Da må vi gripe til innovasjon. Det er vanskelig, ofte litt truende, og det krever ny tenkning og endring i røttene av problemene, ikke bare overflaten.
Nye løsninger er nesten helt umulig å finne fram til med gamle tanker. For å lokke fram nye tanker må vi gjerne møtes på nye steder, med andre samarbeidspartnere enn dem vi «alltid» omgås, og ofte ledes av noen som tør å utfordre oss.
Det er slike erkjennelser, sånne arbeidsprosesser og med modige organisatoriske ambisjoner jeg interesserer meg for.
Med kunnskap og erfaring fra sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon
Sosiale endringsprosesser er lettest å få til der det finnes endringsagenter. Ikke om de står alene, stakkars. Det er gjerne dem vi kaller ildsjeler, og om de brenner alene, er min erfaring at de ofte brenner ut. Utbrente ildsjeler er askesjeler, og de gjør lite nytte. Vi må jobbe sammen dersom vi skal endre systemer, samfunn og sammenfiltrede problemer.
Jeg har jobbet så mange steder, med så mange problemstillinger for økt sosial innovasjon at det nesten kan kalles et kunnskapssenter.
Karriereveien: Sosial entreprenør på Knattholmen leirsted (1989) → Samskapende prosjektleder for kultur og reiseliv i Lågendalen (90-tallet) → Gründer av konsulentselskap for lokalsamfunnsattraktivitet → Spesialist i Telemarksforsking (2008–2015) → Prosjektleder ved Høgskolen i Telemark (2015) → Intraprenør i Høgskolen i Vestfold og Telemark → Leder av SESAM ved Universitetet i Sørøst-Norge (2016–2026)
Kunnskapen, erfaringen og en bukett interessante nettverksrelasjoner har jeg i dag tatt med meg over i mitt private kunnskapssenter: Lars Kobro AS.
Litt mer om erfaringer langs veien
Veien fra en interesse for sosial innovasjon, ledelse, organisasjonsutvikling og samfunnsendring, til kunnskap og vitenskapelig produksjon om sosialt entreprenørskap og samskapende innovasjonsprosesser, har i hovedsak fulgt denne ruta:
- •1979–1981: Eksamen artium fra Larvik gymnas, med spor av håp i samfunnsfagundervisningen.
- •1983–1988: Universitetsstudier i retorikk, religionshistorie, sosiologi og sammenliknende politikk ved UiO og UiB. Hovedfag om samarbeid mellom ideelle velferdsprodusenter og offentlig sektor. Cand.polit. grad fra UiB (1988).
- •Diverse intraprenørskap-stillinger i ideelle, offentlige og private virksomheter med rom for å utfordre vaner og finne nye måter å skape resultater på.
«Jeg forstår og snakker fem språk flytende: Byråkratsk, næringslivsk, skolsk, sosialpolitisksk og akademisk. Å kunne snakke flytende stammespråk med aktører fra ulike deler av samfunnet kommer godt til nytte når jeg skal fasilitere krevende utviklingsprosesser som er tverrfaglige, og hvor ulike aktører krever å bli forstått fra sine egne perspektiver.»
Med retorikk i fagkretsen, en master (med karakteren A i snitt) i faglitterært forfatterskap og stor glede av både skriftlig og muntlig historiefortelling, påtar jeg meg oppdrag som innbefatter bøylemikrofoner eller talerstoler av ulike slag, med stor glede.